Hvem eier egentlig forretningsførerselskapet?

Hvis medlemmene er eierne av et forretningsførerselskap, hvordan sikres det da at medlemmenes interesser faktisk blir hørt og ivaretatt gjennom representantskap, valgkomité og styre?

Dette høres ut som et enkelt spørsmål.

Likevel er det overraskende mange styremedlemmer i norske borettslag og sameier som ikke kjenner svaret.

De fleste styremedlemmer bruker betydelig tid på å sette seg inn i økonomi, vedlikehold, forsikring, kontrakter og lovverk. Men langt færre bruker tid på å forstå hvordan forretningsføreren de kjøper tjenester av faktisk er organisert.

Når et styre velger forretningsfører, velger de ikke bare en leverandør av regnskap og administrasjon. De velger også hvem som skal ha innflytelse over økonomisk rapportering, saksforberedelser, møteadministrasjon, informasjonstilgang og i mange tilfeller det beslutningsgrunnlaget styret mottar.

Da blir spørsmål om eierskap og styring spesielt viktige.

Hvem eier egentlig virksomheten?

I et tradisjonelt aksjeselskap er ansvars- og eierlinjene relativt enkle å forstå.

Aksjonærene eier selskapet. Aksjonærene velger styret. Styret ansetter og følger opp administrasjonen.

Hvis eierne er misfornøyde, kan de skifte ut styret ved neste generalforsamling.

De fleste forstår derfor hvem virksomheten arbeider på vegne av.

Men bildet blir mer sammensatt når forretningsførerselskapet er organisert som et samvirke eller en medlemsorganisasjon.

Da er det gjerne medlemmene som formelt er eierne.

Samtidig er det ofte representantskap, valgkomiteer og styreledd mellom medlemmene og beslutningene som fattes.

Jo flere ledd som etableres mellom eierne og den reelle styringen, desto viktigere blir det å stille spørsmål ved hvordan medlemmenes interesser faktisk blir representert.

En eier har liten verdi dersom stemmen ikke når frem

Det er lett å si at medlemmene er eierne.

Det mer interessante spørsmålet er hvordan eierskapet utøves i praksis.

Hvor mange medlemmer møter faktisk opp på årsmøter Hvordan velges representantene? Hvor stor konkurranse er det om vervene? Hvordan rekrutteres kandidater til styret?

Hvordan arbeider valgkomiteen?

Hvor ofte utfordres sittende ledelse?

Hvor godt informeres medlemmene om alternativene de har?

Dette er spørsmål som handler om eierdemokrati.

For et medlemsdemokrati fungerer bare dersom medlemmene har både innsyn, informasjon og reelle muligheter til å påvirke utviklingen.

Styrets ansvar kan ikke delegeres bort

En utfordring jeg ofte ser i møte med styrer i borettslag og sameier, er at enkelte styremedlemmer gradvis begynner å identifisere seg mer med forretningsføreren enn med boligselskapet de er valgt til å representere.

Dette skjer som regel ikke bevisst.

Men over tid kan det oppstå en oppfatning om at forretningsføreren vet best, har oversikten og derfor bør få definere retningen.

Det er en forståelig tanke. Men den er også farlig.

Styret er valgt av eierne i sameiet eller borettslaget. Styret har sin lojalitetsplikt overfor boligselskapet.

Styrets ansvar kan ikke flyttes til administrasjonen. Det kan ikke flyttes til forretningsføreren.

Og det kan ikke flyttes til etablerte strukturer eller tradisjoner.

Lovverket er tydelig på ett grunnleggende prinsipp:

Det er styret som har ansvaret.

God eierstyring starter med de riktige spørsmålene

Derfor mener jeg alle styrer bør stille seg noen enkle, men viktige spørsmål:

• Hvem eier forretningsførerselskapet?
• Hvem velger styret i forretningsførerselskapet?
• Hvordan blir representantskapet valgt?
• Hvem foreslår kandidatene?
• Hvordan arbeider valgkomiteen?
• Hvilke mekanismer sikrer at medlemmenes stemmer faktisk blir hørt?
• Hvem er organisasjonens primære lojalitet rettet mot?
• Hvordan kan medlemmene påvirke dersom de ønsker endringer?

Spørsmålene handler om å forstå styringsmodellen og maktstrukturen i virksomheten man kjøper tjenester fra.

Kunnskap er en forutsetning for godt styrearbeid

God eierstyring handler ikke bare om kontroll. Det handler om forståelse.

Et styre som ikke kjenner organisasjonsstrukturen rundt seg, risikerer å ta beslutninger uten å forstå hvilke interesser som påvirker prosessene.

Et styre som derimot forstår hvordan eierskap, representantskap, valgkomité og styre henger sammen, står langt bedre rustet til å ivareta beboernes interesser.

Derfor bør alle styremedlemmer stille seg ett grunnleggende spørsmål:

Hvem eier selskapet vi kjøper tjenester fra, og hvem er det selskapets styre egentlig representerer?

Først når man forstår svaret på det spørsmålet, kan man fullt ut forstå sitt eget styreansvar.

Kjenn ditt styreansvar.