Når kan styremedlemmer bli personlig erstatningsansvarlige?

Et spørsmål jeg ofte får fra styremedlemmer i borettslag, sameier og andre organisasjoner er om de kan bli personlig ansvarlige for beslutninger som treffes i styret.

Det korte svaret er ja.

Det lange svaret er at terskelen heldigvis er relativt høy.

Norsk rett bygger på et grunnleggende prinsipp om at personer som påtar seg styreverv må kunne utføre oppgaven uten å frykte personlig økonomisk ruin dersom en beslutning senere viser seg å være feil. Samtidig innebærer et styreverv et betydelig ansvar, og i enkelte tilfeller kan styremedlemmer holdes personlig erstatningsansvarlige for tap som oppstår som følge av uforsvarlig opptreden.

Det er derfor viktig å forstå hvor grensen går mellom en akseptabel feilvurdering og et mulig erstatningsansvar.

Det er ikke resultatet som avgjør

Mange tror at ansvar oppstår fordi en beslutning ga et dårlig resultat.

Det er normalt ikke tilfelle.

Et styre kan fatte en beslutning som i ettertid viser seg å være uheldig uten at det nødvendigvis innebærer noe rettslig ansvar.

Styremedlemmer vurderes som regel ut fra hvordan saken fremsto da beslutningen ble tatt, ikke ut fra kunnskap man fikk i ettertid.

Spørsmålet blir derfor ofte:

Handlet styret forsvarlig basert på den informasjonen som forelå da beslutningen ble truffet?

Hvis svaret er ja, vil det normalt være vanskelig å etablere et personlig erstatningsansvar.

Tre vilkår må normalt være oppfylt

For at et styremedlem skal kunne holdes personlig erstatningsansvarlig, må det som hovedregel foreligge tre forhold:

1. Det må foreligge en feil eller forsømmelse

Styremedlemmet må ha handlet uaktsomt eller i strid med sine plikter.

Dette kan være handlinger eller unnlatelser.

Eksempler kan være:

• Bevisst ignorering av kjente risikoforhold.
• Manglende oppfølging av alvorlige HMS-avvik.
• Unnlatelse av å følge opp økonomiske varselsignaler.
• Passivitet i saker som krever handling.
• Alvorlige brudd på lover, vedtekter eller styrevedtak.

Ikke enhver feil er ansvarsbetingende. Det må normalt dreie seg om opptreden som avviker fra det man med rimelighet kan forvente av et ansvarlig styremedlem.

2. Det må ha oppstått et økonomisk tap

Selv om styret gjør en feil, oppstår det ikke automatisk erstatningsansvar.

Noen må faktisk ha lidt et økonomisk tap.

Dersom ingen har lidt et påviselig økonomisk tap, vil erstatningsansvar normalt ikke være aktuelt.

3. Det må være årsakssammenheng

Det må kunne dokumenteres en sammenheng mellom styrets handling eller unnlatelse og det økonomiske tapet som har oppstått.

Dette er ofte det mest krevende punktet å bevise.

Selv om det foreligger både en feil og et økonomisk tap, må det kunne vises at tapet sannsynligvis ikke ville oppstått dersom styret hadde handlet annerledes.

Hvor oppstår risikoen i praksis?

I boligsektoren oppstår de største risikoene sjelden gjennom spektakulære beslutninger.

De oppstår ofte gjennom manglende oppfølging over tid.

Jeg ser særlig fem områder hvor risikoen for ansvarsspørsmål ofte kan aktualiseres.

1. Manglende oppfølging av bygningsmessige skader

Styret blir gjort oppmerksom på vanninntrengning, setningsskader, lekkasjer eller andre tekniske mangler, men saken blir liggende uten tilstrekkelig oppfølging.

Det som i utgangspunktet var en mindre skade, kan utvikle seg til en omfattende og kostbar sak fordi ingen handlet i tide.

I slike tilfeller vil spørsmålet ofte være om styret hadde tilstrekkelig kunnskap om risikoen, og om styret burde ha handlet tidligere.

2. Manglende forsikringsdekning

Forsikringsforhold blir ofte behandlet som en rutinesak.

Likevel ser man med jevne mellomrom at boligselskaper mangler nødvendig dekning eller har vesentlige hull i forsikringsprogrammet.

Dersom styret over tid unnlater å kontrollere forsikringsforholdene, og dette fører til et betydelig tap, kan det oppstå spørsmål om styret har utvist tilstrekkelig aktsomhet.

3. Uforsvarlig økonomistyring

Mangelfull budsjettkontroll, manglende oppfølging av likviditet, ignorering av regnskapsmessige varselsignaler eller ubegrunnede økonomiske disposisjoner kan i alvorlige tilfeller medføre ansvarsspørsmål.

Særlig gjelder dette dersom styret over lengre tid mottar informasjon som tilsier at tiltak burde vært iverksatt.

4. HMS-arbeid

Dette er kanskje området hvor jeg opplever de største svakhetene i mange boligselskaper.

Mange styrer er ikke klar over at de har et betydelig ansvar knyttet til helse, miljø og sikkerhet.

Når kjente risikoforhold dokumenteres uten at nødvendige tiltak gjennomføres, kan konsekvensene bli alvorlige.

Manglende oppfølging av brannsikkerhet, elektriske anlegg, lekeplasser, taksikring eller andre identifiserte risikoforhold kan i verste fall føre til både personskader og betydelige økonomiske krav.

5. Mangelfull oppfølging av reklamasjoner

Dersom kjente feil eller mangler ikke reklameres innen fristene, kan boligselskapet miste viktige rettigheter mot entreprenør eller leverandør.

Hvis dette skyldes passivitet eller manglende oppfølging fra styrets side, kan ansvarsspørsmål bli aktualisert.

Styreprotokollen er ofte styrets sterkeste vern

Når ansvarsspørsmål vurderes, vil dokumentasjonen være avgjørende.

Den viktigste dokumentasjonen er som regel styreprotokollen.

En protokoll bør vise:

• Hvilken informasjon styret hadde tilgjengelig.
• Hvilke vurderinger som ble gjort.
• Hvilke alternativer som ble vurdert.
• Hvilke risikoforhold som ble diskutert.
• Hvilken beslutning som ble fattet.
• Eventuelle dissenser eller protokolltilførsler.

Et styre som kan dokumentere at saken ble grundig utredet, diskutert og vurdert, står normalt langt sterkere enn et styre som kun kan vise til muntlige diskusjoner.

Godt styrearbeid handler om forsvarlige prosesser

Den største misforståelsen innen styrearbeid er kanskje at styret må treffe riktige beslutninger hver eneste gang.

Slik fungerer verken jussen eller virkeligheten.

Styret må kunne ta beslutninger under usikkerhet. Feilvurderinger vil forekomme. Risiko kan ikke elimineres.

Det avgjørende er derfor ikke om utfallet ble perfekt.

Det avgjørende er om beslutningen ble truffet på et forsvarlig grunnlag.

Et styre som innhenter nødvendig informasjon, vurderer risiko, stiller kritiske spørsmål, dokumenterer sine vurderinger og følger opp kjente avvik, vil normalt stå svært sterkt dersom beslutningene senere blir utfordret.

Godt styrearbeid handler derfor ikke om å unngå alle feil.

Det handler om å kunne dokumentere at styret handlet ansvarlig, aktsomt og forsvarlig da beslutningen ble tatt.